Hei!
November 2019 fikk jeg tilbakefall av brystkreft med spredning. Prognosen var dårlig. Jeg fikk konstatert spredning til skjelett. Første gang fikk jeg brystkreften i 2007, og ble behandlet med cellegift, stråling og hormontabletter. Jeg var tilbake i full stilling i en meget krevende stilling etter et år, og jeg har siden vært på jobb hver eneste dag.
Kisqali er heldigvis blitt godkjent for min type kreft. Medisinen er dyr, og vanskelig å skaffe hvis man ikke bor i Oslo.
Kreften min vil etterhvert mutere og kisqali vil ikke virke mer. Da vil det antagelig finnes andre medisiner som vil holde meg i live, men jeg lurer på om jeg kommer til å få dem?
Jeg forstår at kreft og andre sykdommer er dyrt å medisinere, og jeg forstår at man må vurdere samfunnsøkonomien i dette. Imidlertid er det mange etiske betraktninger som også må gjøres. Beslutningsforum har en vanskelig jobb, men det blir feil at det kun er økonomiske motiver og interesser som skal være loddet på vekta.
Det jeg trenger er et legeteam som forstår seg på sykdom og medisinering, og som også ser verdien av at slike pasienter som meg får den behandlingen som er best for meg. Sannsynligheten for at jeg kan fortsette å være en god skattebetaler til Norge er stor med riktig behandling. Jeg ønsker ikke at 4 økonomer skal bestemme over min skjebne. Jeg ber om at den som skal bestemme hvilken behandling jeg skal få er en lege som kan se på nytten medisinen kan ha for akkurat meg, og at jeg kan be om en second opinion og en forklaring hvis jeg får et avslag.
Jeg ber om å få fortsette å og bidra i samfunnet, selv om jeg har en kronisk kreftsykdom.