EVALUERING AV NYE METODER
Ivar Sønbø Kristiansen

Generelt
Nye metoder har mange og til dels svært ulike aspekter. Den gruppen som skal evaluere, må være helt uavhengig av stakeholders (produsenter av legemidler og annen teknologi, SLV, LIS, FHI, HOD, RHF, etc.) og dessuten besitte kompetanse innen forvaltning, jus, helse og helsetjenester, statistikk og helseøkonomi mv.

Spesifikke forslag

  • Metodevurderingenes kvalitet. Det har vært betydelig kritikk av det faglige nivå og faglige innhold i de metodevurderinger som benyttes i Nye Metoder. Jeg foreslår at LMI og utstyrsprodusenter blir bedt om å melde inn ca 10 metodevurderinger der leverandørene mener metodevurderingene inneholder feil. Disse vurderes av forskere med kompetanse på helseøkonomi og statistikk. Forskerne bør kunne lese norsk, og nordiske forskere vil derfor være aktuelle for uavhengig evaluering
  • Intervju av stakeholders: Produsenter av legemidler og annen teknologi, LMI, SLV, LIS, FHI, HOD, RHF, leger konsulentfirmaer mv. Tema:
    • Kvalitet på partenes metodevurderinger
    • Kommunikasjon under prosessen
  • Tall og statistikk:
    • Faktisk ventetid fra EMA-godkjenning, metodevarsel, innlevert metodevurdering til SLV/FHI, ferdig metodevurdering, endelig vedtak i Beslutningsforum
  • Helseøkonomisk kompetanse i SLV og FHI
    • Antall ansatte som lager metodevurderinger
    • Antall ansatte siste år og siste tre år (turnover)
    • Antall ansatte med PhD
    • Antall ansatte med mastergrad i helseøkonomi eller statistikk
    • Antall ansatte som selv har utviklet og publisert en eller flere helseøkonomisk modell
  • LIS-kriterier
    • Vurdere de kriterier LIS bruker for å vurdere likeverdighet og plassering av ulike behandlinger i samme anbud
    • Vurdere om LIS følger reglene i Prioriteringsmeldingen om at mer-effekt skal følges av høyere betalingsvilje
    • Vurdere de kriterier legene blir bedt om å bruke når de sitter i spesialistgrupper
  • Bruk av leger for å vurdere metodevurderinger og LIS-anbud
    • Intervjue legene om den informasjon de får og hvilke spørsmål de blir bedt om å besvare, herunder bruk av skriftlig og åpen kommunikasjon
  • Revurdering av avslag i Beslutningsforum: Når Beslutningsforum gir avslag i en sak, finnes det ingen formell ankeadgang hverken på beslutningsgrunnlaget (metodevurderingen) eller vedtaket. Det sies i ulike offentlige møter at aktørene gjerne kan be om å få tatt opp en sak på nytt, men regler om dette er så vidt vites ikke nedfelt noe sted.
    • Intervju av stakeholders for å få vurdering av faktisk revurdering
    • Lage statistikk som viser faktisk endring i beslutningsgrunnlag uten å ta med ny behandling på grunnlag av nytt pristilbud
  • Hemmelige beslutningskriterier: Betalingsvilje for gode leveår gradert etter alvorlighet er ikke offentlige. Det samme gjelder budsjettvirkning som beslutningskriterium. Hemmeligholdet er begrunnet med hemmelige priser, men konsekvensen blir at Beslutningsforums vedtak ikke kan kontrolleres av eksterne. Evalueringen av Nye Metoder bør derfor gi innsikt i hvordan kriteriene faktisk har vært brukt.
    • Intervju av stakeholders
  • Beslutningsforums sammensetning: Beslutningsforums møter har typisk mer enn 10 deltagere inklusive observatører. Med unntak av Helsedirektøren og brukerrepresentanten har alle interesser knyttet til budsjett eller prisreduksjoner. Beslutningsforum har en sammensetning som i utgangspunktet er innstilt på avslag for å kunne presse ned prisene.
    • Lage statistikk over møtedeltakelse
    • Intervjue helsedirektør og brukerrepresentant om bias i sammensetning
  • Revurdering av metodevurderinger: I mange tilfeller har det vært uenighet mellom produsent og SLV om effekt av kreftlegemidler. Dette kan belyses ved å etterprøve eldre metodevurderinger med nye data fra de kliniske studier
    • Oppdatere metodevurderinger med nye data-cut