GSK takker for muligheten til å komme med innspill til evalueringen.
Overordnet bør evalueringen ta for seg hvordan hele prosessen fra «horizon scanning» til offentlig finansiering bidrar til å nå og fremme de legemiddelpolitiske målsetningene, men også hvordan målsetningene blir implementert og avveid i praksis.
Vi oppfordrer til grundig ekstern evaluering. Det vil være fordelaktig å se på et utvalg av tilfeldig valgte enkeltsaker for å bedre se hvordan systemet fungerer i praksis. Her er det viktig å innhente informasjon fra alle involverte i prosessen. På denne måten kan styrker og svakheter ved systemet lettere avdekkes.
Vi mener følgende tema bør adresseres:
Rolleavklaring og eierskap til prosessen: Hvem er ansvarlig for de ulike delene av prosessen, hvordan er «overgangen» mellom de ulike trinnene og hvem tar eierskap om en prosess stopper opp? Hvem har den fulle oversikten/forståelsen og myndighet til å ta avgjørelser?
Reell årsak til avslagene i Beslutningsforum: Er det relatert til budsjettkonsekvenser eller kostnadseffektivitet? Hvis sistnevnte, hvordan vurderes risikoen for å si ja til noe som ikke er kostnadseffektivt sammenlignet med risikoen for å si nei til noe som er kostnadseffektivt? Var avgjørelsen i etterkant den riktige (traff man på bekymringene/usikkerheten)? Er Beslutningsforum risikoavers i sine beslutninger? Hvis ja, hvorfor det?
Tid fra markedsføringstillatelse til offentlig finansering: Hvor lang tid tar de ulike delene av prosessen og hvor er «flaskehalsen»? Hva er årsakene til at prosessen stopper opp? Er faktisk tidsbruk i tråd med målet om rask tilgang? Kunne en annen «bestilling» i Bestillerforum medført en raskere og mer hensiktsmessig prosess? Hvordan er tidsaspektet sammenlignet med andre land i Europa?
Nye indikasjoner / små pasientgrupper: Er det diskrepans mellom hva som har fått godkjent markedsføringstillatelse og hva som blir offentlig finansiert, og hva er eventuelt årsaker til dette?
Helseøkonomisk analyse (HTA): Blir usikkerhet om «input» i analysene håndtert på adekvat måte? Veileder i samfunnsøkonomiske analyser presiserer at valg av parameterverdier i analyser skal gjøres på bakgrunn av et vektet snitt av mulige utfall («forventningsverdier»), og ikke basert på det enkeltutfallet man «tror mest på». Hva gjøres i praksis, særlig ved effektestimater? Og i hvor stor grad blir innspill fra klinikere hensyntatt i vurderingen av disse estimatene?
Forholdet mellom HTA og anbud: I hvor stor grad har legemidler som har vist merverdi i en HTA sammenlignet med et annet produkt senere blitt likestilt med samme produkt i et anbud? Er en slik praksis i overenstemmelse med legemiddelpolitiske prinsipper for prising av legemidler i Norge? Er grupperinger av legemidler i anbud bygget på riktig medisinsk grunnlag, og er det åpenhet om denne vurderingen?
Legemidler versus andre metoder: Det er flere metoder som ikke har gått gjennom «Nye Metoder» på tilsvarende vis som legemidler (protonsentere, utstyr, ulike tester mm). Hvorfor ble ikke disse vurdert på samme måte som legemidler? Er det større toleranse for ufullstendige metodevurderinger for andre metoder enn legemidler? Godtar Beslutningsforum større usikkerhet i beslutningsgrunnlaget for disse metodene? Hvilke konsekvenser har dette for ressursbruken innen helseområdet?
GSK takker for muligheten til å komme med innspill og vi stiller oss til rådighet ved spørsmål eller behov for utdypende informasjon.
Med vennlig hilsen,
Line Storesund Rondan
Head of External Affairs and Market Access
GSK