Vi takker for muligheten til å sende inn våre innspill til evaluering av system for Nye metoder. Radforsk mener evalueringen er høyst nødvendig.
Etter vårt syn fungerer systemet for Nye metoder svært dårlig. Systemet er en bremsekloss for å kunne gi norske pasienter tilgang til den best tilgjengelige diagnostiske og medikamentelle behandlingen i dag.
Kort oppsummert er systemet lite transparent, svakt faglig fundert og preget av byråkratiske, sendrektige prosesser hvor hensyn til økonomi basert på utdaterte samfunnsøkonomiske modeller gjør at Norge avslår innføring av behandling våre naboland implementerer raskt.
Dette er ille nok i dag, men om ikke systemet blir endret vil det få store konsekvenser for det politiske arbeidet for å øke antallet kliniske studier og tilby norske pasienter mer persontilpasset behandling. I verste tilfelle tror vi, at systemet for Nye metoder kan undergrave det norske helsevesenet slik vi kjenner det i dag og sterkt bidra til et todelt helsevesen. Vi beskriver disse svært uheldige scenarioene i mer detalj nedenfor.
Forøvrig viser vi til denne kronikken i Aftenposten i desember 2019 som omhandler Nye metoder, hvor Jónas Einarsson, administrerende direktør i Radforsk, sammen med syv andre aktører i kreftmiljøet går skjematisk gjennom hva som ikke fungerer med systemet i dag. Vi ber om at kronikken blir sett på som en del av vårt høringsinnspill.
Det evalueringen bør prioritere å se på er om innkjøpssystemet i Norge kan snus til et konkurransefortrinn innen kliniske studier, forskning og utvikling av nye behandlinger og øke vertskapsattraktiviteten for global legemiddelindustri, samtidig som den nyeste behandlingen blir tatt i bruk til glede for norske pasienter.
Norge har unike fortrinn for å få til dette som nordmenns personnummer og koblingen opp mot biobanker og medisinske registre. Sett at vi innfører ny behandling med en gang den er markedsgodkjent av FDA eller EMEA, så kan vi følge opp effekten av behandlingen over en to-årsperiode og samle data med enorm verdi. Dersom behandlingen ikke har effekt, bør den fases ut.
Hva bør evalueres:
Behandlingstid
Behandlingstiden fra et legemiddel har fått markedsføringsgodkjennelse til det er fattet vedtak i Beslutningsforum om det skal tas i bruk, er altfor lang.
Behandlingstiden for vurdering av kreftmedisiner i Norge er på 593 dager sammenlignet med 67 dager i Danmark i følge «EFPIA Patient W.A.I.T 2018 Survey».
Alvorlig syke kreftpasienter har ikke denne tiden, for denne pasientgruppen og andre som lider av potensielt dødelig sykdom, kan lang behandlingstid medføre at de dør mens de venter. Evalueringen bør se på det danske systemet for innføring av nye metoder og hva som eventuelt kan implementeres derfra for å korte ned behandlingstiden i Norge
Høyt antall avslag
Når det gjelder alle legemidler så sier Beslutningsforum nei i 57 % av tilfellene, ifølge statistikk fra 2018. Det innebærer at norske pasienter ofte ikke får tilgang til den nyeste og beste behandlingen.
Evalueringen må se på hvorfor Beslutningsforum sier nei i så stor grad og konsekvensen av at norske pasienter ikke får tilgang til nye medisiner eller får senere tilgang enn pasienter i andre land.
Vi vil gjerne peke på et par konsekvenser vi mener er svært alvorlige og til nå har vært lite kjent. Disse konsekvensene bør evalueringen av systemet for Nye metoder se nærmere på:
1) Kliniske studier kan ikke legges til Norge
Kliniske studier innebærer ofte at et legemiddel under utvikling skal testes mot standard behandling eller godkjent behandling som brukes i andre eller tredje linje. Dersom Norge ikke tar i bruk nye legemidler så får vi heller ikke kliniske studier der legemidler under utvikling skal sammenlignes med markedsgodkjent behandling som har fått avslag av Beslutningsforum.
Dette er svært alvorlig. Det er et politisk mål å øke antall kliniske studier i Norge. Dette er et eksempel på motvirkende politikk på helseområdet, som kan få svært alvorlige følger for norske pasienter. Ikke engang gjennom kliniske studier vil norske pasienter få tilbud om ny behandling.
2) Industrien flagger ut
I november 2019 vedtok Stortinget den første stortingsmeldingen om helsenæring. Det er et uttalt politisk ønske og mål fra statsminister Erna Solberg og regjeringen at helsenæringen er og skal være en næring vi skal satse videre på i Norge og som gir en tredobbel gevinst: Innovative behandlinger, arbeidsplasser og verdiskaping i form av eksportinntekter. Et av grepene for å bidra til et løft for helsenæringen er å bidra til mer privat-offentlig samarbeid, det kan for eksempel være kliniske studier som vi har omtalt eller andre forsknings- og utviklingssamarbeid mellom global legemiddelindustri og norske, akademiske institusjoner. Når Norge har en så sendrektig og konservativ innkjøpspolitikk som vi har i dag, så bidrar ikke det til et godt samarbeidsklima, men det motsatte. Norge er et lite land i global målestokk og vi har fortrinn som vi kan tiltrekke oss internasjonalt samarbeid med, men systemet for Nye metoder virker mot dette.
3) Todelt helsevesen
Slik systemet for Nye metoder fungerer i dag, er vi redd for at det undergraver det offentlige norske helsevesenet og bidrar til at pasienter og pårørende mister tillit til helsevesenet. Pasientene kan få en oppfatning av at de ikke vil få den best tilgjengelige behandlingen i det offentlige, og søker seg til privat behandling, som de enten betaler selv eller får bidrag til gjennom kronerulling fra venner og bekjente, eller de tegner privat helseforsikring.
Radforsk er en stor tilhenger av et godt fungerende offentlig helsevesen der alle pasienter, uavhengig av bosted, får tilgang til den beste behandlingen som er tilgjengelig. Vi ønsker at evalueringen ser nærmere på denne problemstillingen.
Klinikernes kompetanse
Evalueringen må ta for seg hvordan klinikernes fagkompetanse brukes i dagens system, og hvordan den kan brukes bedre.
Vårt inntrykk er at klinikere og fagfolk blir involvert i alt for liten grad i hele systemet for Nye metoder. Deres faglige vurderinger, innspill og analyser blir ikke etterspurt eller hørt om de kommer med dem.
I Danmark har man laget 42 faggrupper som består av fagpersoner og brukere som gir innspill i vurderingen av nye behandlinger. Vi ønsker at evalueringen skal se på om man bør innføre et lignende system med faggrupper i Norge.
Mangel på innsyn og anke, samt økonomiske hensyn
Hele systemet for Nye metoder er preget av lite innsyn og transparens gjennom alle beslutningsleddene i Bestillerforum, Sykehusinnkjøp, SLV og Beslutningsforum. Vi reagerer også på at det ikke er mulig å anke beslutningene i Beslutningsforum, og at ordlyden i det offentlige ofte blir at «prisen er for dyr» eller «dersom legemiddelfirmaet bare setter ned prisen, så innfører vi den». Dette kan ikke legemiddelfirmaene kommentere på da prisene er hemmelige av hensyn til internasjonalt konkurranseregelverk (ESA?)
Samtidig uttrykker representanter fra legemiddelindustrien til oss at prisargumentet ikke holder mål. Norge får ofte større rabatter enn andre land i Europa. Industrien reagerer også på at de i vurderingen i systemet for Nye metoder blir bedt om særnorsk dokumentasjon som firmaet ikke har og som andre land ikke etterspør. I tillegg så reagerer både industri og klinikere på at SLV gjør svært konservative analyser av effekt av legemidler samtidig som de overvurderer de økonomiske kostnadene. Dette kan slå helt galt ut og føre til at et legemiddel ikke blir anbefalt godkjent basert på feil analyser.
At Beslutningsforum får lov til å ta inn i sin vurdering hensyn til samlet budsjettvirkning, må også evalueringen se nøyere på. Det betyr at medisiner som er effektive for en stor pasientgruppe ikke tas i bruk, uten hensyn til de samfunnsøkonomiske effektene av å innføre medisinen for en stor gruppe, kontra en liten gruppe som vil få tilbud. Dette er også etisk svært uheldig og slår urettferdig ut. Et menneskeliv skal ikke være mindre verdt om sykdommen som forårsaker dødsfallet er vanlig.
Manglende persontilpasset helsevesen
Et stort problem med systemet for Nye metoder er at vurderingene om å innføre en ny behandling baserer vurderingene på gruppenivå og ikke individnivå.
Vi ønsker at evalueringen ser på hvordan systemet for Nye metoder står i sammenheng med det persontilpassete og pasientrettede helsevesenet helseminister Bent Høie ønsker seg.
Vi tror systemet slik det er innrettet nå, står i veien for det. NRK sitt innslag om den 39-år gamle småbarnsmoren med beinmargskreft som ikke får vedlikeholdsbehandlingen Revlimid, fordi beinmargkreft vanligvis rammer mennesker over 70 år, er talende.
Framtidens medisiner er persontilpassete og systemet for Nye metoder må endres slik at medisiner godkjennes på individnivå og ikke gruppenivå.
Utvidelse av mandatet til Ekspertpanelet
Radforsk var veldig fornøyd da Ekspertpanelet ble innført i Norge for å gi pasienter som ikke har effekt av behandling en siste vurdering av et sammensatt panel av fagfolk.
Imidlertid ønsker vi at evalueringen av Nye metoder skal se på hvordan systemet kan endres slik at det Ekspertpanelet gis mulighet til å henvise til behandling som er i vurdering i Nye metoder eller har fått avslag av Beslutningsforum. Det begrensede mandatet Ekspertpanelet har i dag står i sterk kontrast til det uttalte politiske ønsket om å gi døende pasienter mulighet for videre behandling eller tilbakemelding på at det ikke finnes noe mer. Dette er igjen et eksempel på motvirkende politikk.
Kort om Radforsk:
Radforsk ble etablert som Radiumhospitalets Forskningsstiftelse tilbake i 1986, og fungerte som et teknologioverføringskontor (TTO) for Radiumhospitalet fram til 2007. Siden da har Radforsk etablert seg som en suksessrik eviggrønn investor og utvikler av selskaper spunnet ut av kreftforskning, særlig fra Radiumhospitalet, men ikke eksklusivt. I dag har vi 15 bedrifter i vår portefølje, bedrifter som alle må utvikle sin behandling gjennom kliniske studier, og som ønsker å gjøre dette i Norge, om det er mulig av konkurransehensyn.
Radforsk har i dag en fondsverdi på 1 milliard kroner, vi har totalt gitt 200 millioner kroner tilbake til kreftforskning og vi har etablert og videreutviklet klyngen Oslo Cancer Cluster, Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark og inkubatoren Oslo Cancer Cluster.