Norges Farmaceutiske Forening

Norges Farmaceutiske Forening viser til invitasjon om å gi innspill til evalueringen av nye metoder.

Vi har valgt ut de områder vi anser som mest betydningsfulle:

Åpenhet, forutsigbarhet og tillit
Evalueringene og beslutningene i nye metoder har stor betydning for alle aktører som opererer innenfor eller berøres av helsevesenet. Det er viktig at systemet har tillit hos berørte aktører, fra metodevurderingen blir foreslått til beslutning og eventuelt implementering. Det bør evalueres hvorvidt systemet ivaretar behovet for forutsigbarhet for de ulike aktørene, støtter åpne diskusjoner, er transparente og om beslutningene som tas har tillit blant de ulike aktørene.

Kunnskapsbasert medisin
Kunnskapsbasert medisin baserer seg på tre aspekter: brukernes erfaringer, klinisk erfaring og klinisk dokumentasjon. Det bør evalueres hvorvidt metodevurderingene belyser disse tre aspektene slik at beslutningene baseres på og gjenspeiler kunnskapsbasert medisin.

Klinisk forskning og studier i Norge
Regjeringen jobber for å få klinisk forskning og studier til Norge. En viktig del av klinisk forskning er mulighet for bruk og finansering etter endt studie. Et helhetlig løp fra klinisk studie til implementering i helsevesenet kan være et fortrinn for Norge i kampen om klinisk forskning. Det bør evalueres hvorvidt systemet understøtter eller kan brukes til å understøtte tiltak for å øke antall kliniske studier i Norge.

Metodevurdering hos to ulike instanser
Det er i dagens system lagt opp til to ulike instanser for metodevurdering av henholdsvis legemidler og andre metoder/produkter. Disse to instanser skiller seg med tanke på samfunnsoppdrag, kompetanse, sammensetning og utføring av metodevurdering. Det bør derfor evalueres hvordan de to instansene forholder seg til og gjennomfører metodevurderingene, samspillet de to instansene har med de ulike aktørene og instansenes leveranser. Videre bør betydningen av identifiserte likheter og forskjeller evalueres.
Den endelige rapporten bør skille mellom de to instansene på alle aspekter som evalueres, på denne måten kan eventuelle forskjeller og likheter synliggjøres.

Tidsbruk for evaluering
Det bør vurderes hvorvidt de metoder som er meldt inn er vurdert og beslutning fattet i henhold til den tiden som er berammet. Dette bør inkludere en evaluering av om tiden som er brukt på vurderingene står i forhold til den økonomiske betydningen og det medisinske omfanget av produktet som evalueres.

Implementering og effekt av vurderte metoder
For å sikre at det er de riktige produkter* som vurderes, bør det evalueres i hvilken grad beslutningene som er tatt i nye metoder faktisk er implementert og tatt i bruk, utbredelse av bruk og hvilken betydning dette eventuelt har hatt. Det bør også evalueres hva som har skjedd med metoder hvor det er fattet ingen eller en negativ beslutning og se på utbredelsen av bruk av disse produktene*.

Betydning av metodevurdering i henhold til oppsatte målsetninger
Det bør evalueres hvorvidt metodevurderingene har hatt en praktisk betydning for implementering og bruk av nye produkter*. Norge. Dette bør sees opp mot de fastsatte målene ved innføring av metodevurdering. Det bør også innhentes informasjon fra sammenlignbare land uten metodevurderinger og se hvorvidt bruken og det økonomiske omfanget av aktuelle produkter* i disse landene skiller seg fra bruken og det økonomiske omfanget i Norge.

Samsvar mellom ulike aktørers forventninger, intensjoner og faktiske leveranser
Basert på mediebilde, den offentlig debatt og tilbakemeldinger fra aktører i systemet virker det som at metodevurderingene tidvis kun brukes som et grunnlag for prisforhandlinger og at dette ikke samsvarer med leverandørenes oppfatning at metodevurderingen skal være en kunnskapsoppsummering for å fatte beslutninger. Det kan virke som at ulike aktører har ulike oppfatninger om hva metodevurderingen skal brukes til og hva som skal vektlegges. Det bør derfor evalueres hvordan kunnskapsgrunnlaget for metodevurderingene og selve metodevurderingen brukes av de ulike aktørene i systemet- kontra forventinger av andre aktører, hvorvidt bruken er hensiktsmessig utfra systemets formål og tidsbruken knyttet til dette. Eksempelvis kan dokumentasjonen for en prisforhandling differensiere fra en kunnskapsoppsummering. Dersom en leverandør bruker tid og ressurser på å levere en kunnskapsoppsummering er det forventninger knyttet til at kunnskapen som dokumenteres skal vektlegges i en vurdering. Dersom det kun er prisforhandlingsaspektet som skal ivaretas gjennom dokumentasjonen, eller det kun er dette aspektet det gis tilbakemelding på, kan det skape frustrasjon og undergrave tilliten til systemet hos leverandøren. Dette kan også gå andre veien; at den offentlige instans som ber om dokumentasjon fra leverandører ikke får dokumentasjonen de trenger basert på ulike og uklare forventninger til hva som skal leveres og utfallet av leveransen. Det bør derfor også evalueres om aktørenes forventninger til systemet samsvarer med systemets intensjoner og leveranser.

Klinisk miljø
Det er viktig at vurderingene som gjøres er godt forankret i det aktuelle kliniske miljøet gjennom å ta hensyn til klinisk erfaring og kunnskap. Det bør evalueres hvorvidt og i hvilken grad det aktuelle kliniske miljøet har blitt involvert og hvorvidt de føler sine perspektiver og hensyn ivaretatt. I denne sammenheng bør det også evalueres hvorvidt habilitetsvurderinger er blitt gjort, hvordan disse eventuelt er blitt brukt og hvordan dette eventuelt har påvirket metodevurderingene.

Media
System for nye metoder ble etablert blant annet for å bidra til at beslutninger om enkeltprodukter* ikke skal være gjenstand for politisk diskusjon og press, men bli tatt av foretakene som behandlingsansvarlig basert på dokumentasjon og medisinskfaglig kompetanse. Enkelte saker som har blitt vurdert i systemet har imidlertid skapt mange medieoppslag. Det er av interesse å evaluere i hvilken grad det nåværende system påvirkes av mediaoppmerksomhet og politisk press, både offentlig og gjennom departementets styring av de aktuelle etatene som metodevurderer.

Verktøy i metodevurderingene
Det bør evalueres hvorvidt verktøyene og ressursene som brukes i metodevurderingene er egnet for vurderingene som skal gjøres, om de belyser alle tre aspekter ved kunnskapsbasert medisin og dermed sikrer et godt beslutningsgrunnlag for beslutningsforum.

Persontilpasset medisin
Det bør evalueres hvorvidt systemet er egnet til å vurdere nyere behandlingsformer som for eksempel persontilpasset medisin.

*) Med produkter menes i teksten: legemidler, medisinsk utstyr, prosedyrer, metoder mv.