Lymfekreftforeningen representerer pasienter som stort sett i dag er avhengige av medikamentell behandling. Behandlingen har hatt stor framgang de siste 10-årene og stadig flere overlever. Men, mange lever med håp om nye behandlingsmetoder som minker bivirkningene og som samtidig slår sykdommen tilbake.
Pasientene er avhengige av at nye og lovende behandlinger vedtas av Beslutningsforum. Systemet med Nye metoder er nå lovbestemt og det er derfor viktig at en evaluering avdekker eksisterende svakheter slik at man er sikre på at beslutningene ikke fører til at pasienter går glipp av behandling som kan være livsforlengende eller i beste fall kurativ virkning.
Mangel på åpenhet er et stort problem. Brukermedvirkningen er ikke reell og vi har derfor liten innsikt i begrunnelsen for de beslutninger som tas. Det er derfor vanskelig å stole på at de ulike faktorene vektes slik at resultatet blir til pasientenes beste.
Vi opplever stadig at behandlingsmetoder og nye medisiner innføres i mange land vi kan sammenliknes med. Det kan virke uforståelig for pasienter med alvorlig sykdom at man nøler her i landet og da særlig når man ikke kan gå etter argumentasjonen.
Økonomi er selvsagt viktig. Forhandlinger med medisinfirmaene blir ofte brukt som forklaring på sendrektighet. Dessuten skal nytten av behandlingen sees opp mot kostnadene. I dag skal «de fleste» ha nytte av det nye. Evalueringen bør derfor se spesielt på hvordan små sykdomsgrupper blir vurdert i forhold til kost/nytteprinsippet.
I samme instans bør man vurdere om sammensetningen av Beslutningsforum, med de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene, er de riktige aktørene å ha i et slikt forum. De sitter alle med eget budsjettansvar, og det kan stilles spørsmål til hvorvidt de er tilstrekkelig nøytrale til å vurdere innføring av nye, ofte kostbare metoder.
Det bør også vurderes om det er tilstrekkelig åpenhet i saksbehandlingen, særlig gjelder dette prisforhandlinger. Hemmelighold av legemiddelpriser i anbudsprosessene bidrar til ytterligere lukkethet og hindrer innsyn
Presisjonsmedisin og persontilpasset behandling kommer nå fortløpende. Evalueringen må avdekke om systemet med nye metoder har den kompetanse som skal til for å vurdere nye behandlingsmetoder som ikke bygger på forskning basert på store grupper som man har forsket på over lengre tid. Her kan det være snakk om helt andre metoder som raskt gir gode resultater for pasientene. Lymfekreftforeningen var derfor overrasket over avslaget Beslutningsforum ga CAR-T behandling av pasienter med storcellet B-lymfom. Dette dreier seg om ca 20 pasienter som har brukt opp alle tradisjonelle behandlingsmuligheter og er i palliativ fase. CAR-T behandling ser ut til å kunne gi halvparten av disse livet tilbake – et liv helt uten kreft! Dette er mennesker i arbeidsfør alder som i prinsippet kan betale tilbake utgiftene ved fortsatt samfunnsdeltakelse. Evalueringen bør se om slike vurderinger i noen grad vektlegges. Hvis ikke, må evalueringsutvalget anbefale at slike forhold vektlegges på linje med andre kost/nytte betraktninger.
Evalueringsutvalget bør også se på muligheten for hurtigvurdering. Vi mener at dagens metodevurdering generelt tar for lang tid, og dette gjelder spesielt for presisjonsmedisin og sjeldne diagnosegrupper. Det bør vurderes om man i større grad kan lene seg på konklusjonene til EMA som allerede gjør en grundig vurdering.
Evalueringsutvalget må se om beslutningene tas på bakgrunn av råd fra direkte berørte fagpersoner, eller om de samme personene benyttes uavhengig av spesiell faglig kompetanse.
Evalueringsutvalget må hele veien vurdere om fortiden viser vei fremover eller om alt det nye krever «Nyere» metoder.
Mvh,
Kari Sandberg
Styreleder
Lymfekreftforeningen