Brystkreftforeningen viser til invitasjon til å gi innspill til evalueringen av Nye metoder med frist 15. mars 2020.
Brystkreftforeningen holdt et frokostmøte den 27. november 2019 som belyser noen av de bekymringene Brystkreftforeningen har i forhold til lovfesting av Nye metoder.
Artikkel fra 29. november 2019, fra hjemmesiden til Brystkreftforeningen:
Onsdag den 27. november arrangerte Brystkreftforeningen et av årets kanskje viktigste frokostmøter på Café Christiania i Oslo.
Tema var: Hvorfor lovfesting av Nye metoder må utsettes, og vi hadde invitert følgende foredragsholdere:
- Professor Åslaug Helland, Overlege Oslo Universitetssykehus.
- Bente Ohnstad, Jurist og førsteamanuensis i Rettsvitenskap ved
Høyskolen i Lillehammer - Ole Alexander Opdalshei, Assisterende generalsekretær i
Kreftforeningen. - Christian Grimsgaard, Overlege ved Oslo Universitetssykehus,
Ortopedisk avdeling - Lise Askvik, Leder i Helsepartiet
Den 2. desember skal Helse- og Omsorgskomitéen avgi sin innstilling om dette lovforslaget, mens det skal behandles i Stortinget den 13.desember. Brystkreftforeningen mener det er alt for tidlig å behandle dette lovforslaget i Stortinget allerede om 14 dager. Vårt mål er å få utsatt behandlingen og få gjennomarbeidet en uavhengig evaluering av effektene ved dagens Beslutningsforum for nye metoder. Vi mener Beslutningsforum bør fokusere mindre på økonomi og mer på menneskene som nå lider i behandlingskø.
Norge ligger langt bak
I sitt innlegg viste Professor Åslaug Helland til hvor langt bak Norge ligger når det gjelder tiden som går fra en metode/et medikament blir godkjent i EU og frem til den faktisk tas i bruk her i landet: I Danmark tar det 67 dager, i Sverige tar det 281, mens i Norge tar det hele 389 dager (altså godt over et år). Dette har selvsagt stor betydning for pasienter som trenger rask behandling og effektive medikamenter. Helland sa også i sitt innlegg at det må være åpning for unntak for enkeltpasienter, da det er ikke mulig å ta alle beslutninger på gruppenivå. I en tid hvor helsevesenet streber etter å kunne tilby persontilpasset medisin vil en slik lovfesting som Beslutningsforum har presentert være uheldig. Det helsevesenet trenger er fleksible løsninger med rom for skjønn og unntak, avsluttet Helland.
En mer lukket kultur utgjør stor risiko for befolkningen
Førsteamanuensis Bente Ohnstad snakket i sitt innlegg om pasientenes rettigheter her i landet, og befolkningen går til valg på at helse- og omsorgstjenesten skal styrkes. Ingen politiske partier uttaler at de vil svekke denne tjenesten, men hva er egentlig situasjonen i dag? Her viste Ohnstad til flere utfordringer:
- Det er ikke samsvar med tall i forhold til ventetid og
behandlingsfrister - Riktig plassering av ansvar er ofte vanskelig å definere
- Det er i dag mindre åpenhet enn før
Alt dette gjør det vanskelig å få kunnskap om dagens situasjon og utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Er man rett og slett i ferd med å bygge ned helsetilbudet her i landet?
Ikke i henhold til internasjonale lover og regler
Ohnstad viste til at staten har et ansvar både nasjonalt og overfor EU, EØS og den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen. Hun påpekte at det lovforslaget Beslutningsforum nå legger frem ikke er tilstrekkelig i forhold til lovverket til noen av de nevnte internasjonale organisasjonene, fordi forslaget fra Beslutningsforum vil redusere retten til nødvendig og forsvarlig helsehjelp basert på individuelle vurderinger. Det er ikke nok å basere all behandling på randomiserte forsøk.
Pasientene mister sine individuelle rettigheter!
Assisterende Generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, sa i sitt innlegg at med lovforslaget om Beslutningsforum for nye metoder mister pasientene en av sine viktigste rettigheter, og at Beslutningsforum ikke tar hensyn til hva som er forsvarlig helsehjelp for den enkelte pasient. De gjør kost-/nyttevurderinger basert på priser og gjennomsnittlige helseeffekter for en hel pasientgruppe, og konsekvensen av dette er at pasientene mister retten til en individuell vurdering av behandlende lege.
Hvorfor lovfestingen bør utsettes?
Opdalshei oppga flere grunner til at denne lovfestingen bør utsettes, blant annet at systemet ikke er tilstrekkelig evaluert. Helse- og omsorgskomitéen har bedt om en evaluering og viser i sin innstilling i dok. 8-forslag i 2017 om å legge ned Beslutningsforum, at Kreftforeningen anbefaler en gjennomgang av systemet Nye metoder i sin helhet. Det ble også satt av penger i Statsbudsjettet til en slik evaluering allerede i 2015, men evalueringen har ennå ikke blitt gjort. Opdalshei viste til Danmark hvor man foretok en evaluering av det tilsvarende Medicinrådet etter to år. Formålet med evalueringen var å avdekke om rådet fungerer etter hensikten, om politiske rammebetingelser blir fulgt, eventuelle forbedringspotensialer og om denne ressursanvendelsen er hensiktsmessig.
Det nye lovforslaget vil fungere som Catch 22
Overlege Christian Grimsgaard viste i sitt innlegg til at i dag gjelder individuell rett til nødvendig behandling. Han mener at det nye lovforslaget vil fungere som en Catch 22: Du har rett til nødvendig helsehjelp og du kan klage dersom du ikke mottar dette. MEN: Hva som er nødvendig helsehjelp bestemmes av Beslutningsforum og du kan heller ikke klage på avgjørelser fattet av Beslutningsforum. Begrepet “rett til” strekker seg ikke lengre enn til de behandlingstiltak som er godkjent av Beslutningsforum. Siden disse behandlingstiltakene er gjort på gruppenivå blir den individuelle retten svekket.
Flere viktige spørsmål bør avklares
Grimsgaard la frem en rekke spørsmål som han mener bør avklares. Strekker for eksempel retten til nødvendig helsehjelp seg forbi Beslutningsforum? Er det Beslutningsforum som skal vurdere metoder som ikke anvendes i Norge? Og hva skjer dersom Beslutningsforum treffer vedtak som er i strid med plikten til å yte nødvendig helsehjelp? Det siste spørsmålet hans var hvorvidt den enkelte pasient vil kunne nyttiggjøre seg av behandling som er effektiv for denne, men ikke for en større gruppe.
Brystkreftforeningen er sterkt bekymret over dette lovforslaget
Dette lovforslaget er noe vi i Brystkreftforeningen jobber hardt for å få utsatt og endret. Det kan synes som Beslutningsforum har økonomi som middel og økonomi som mål, og dessverre ikke pasientenes beste. Stadig blir nye og fantastiske behandlinger avslått, mens våre naboland for lengst har sagt ja til disse. Vi har sett medsøstre dø i påvente av at medisiner skal bli tilgjengelige i Norge, medisiner som altså er i bruk i våre naboland. Mange av disse har vært mødre i unge familier med små barn. Slik kan vi bare ikke ha det i Norge anno 2019 og Brystkreftforeningen vil jobbe videre for å bli hørt og for å få stoppet lovforslaget. Takk til alle som kom og belyste tema fra sitt ståsted!
Som kjent godkjente Stortinget Prop. 55 L (2018-2019) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven gjennom: Innstilling 93 L (2019-2020). Det ble ikke flertall for evaluering av Nye metoder før Regjeringssammensettingen ble annerledes og Frp gikk ut av Regjering.
Det vises til brev av 25.10.2019 hvor Helse- og omsorgskomiteen ber om svar på en del spørsmål i forbindelse med behandlingen av Prop. 55 L (2018–2019) endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (lovfesting av systemet for nye metoder m.m.).
Det er bekymringsfylt at I statsrådens svar til Helse og Omsorgskomiteen er det ingen ting gjennom svarene og gjennom Komiteens innstilling, som sikrere at Nye metoder vil ivareta disse problemstillingene, som trekkes frem her, på en god måte.
1. Nye metoder må bli evaluert bredt før de regionale helseforetakene sørge for et felles system, som tar stilling til hvilke metoder som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten.
Se forslag fra mindretallet (senere også støttet av Frp) under behandlingen av saken, som beskriver viktige elementer som må være med i evalueringen.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av systemet for nye metoder, og på bakgrunn av evalueringen legge frem en egen sak for Stortinget med forslag til endringer av systemet. Evalueringen må blant annet peke på hvordan systemet kan sikre legitimitet, åpenhet og transparens, hvordan systemet kan åpne for å påklage feil i Beslutningsforums saksbehandling, hvordan systemet kan bli bedre tilpasset metoder som ikke er legemidler, hvordan systemet kan bli bedre egnet til å innføre persontilpasset medisin, og mulige unntaksordninger som sikrer en individuell vurdering for pasienter som skiller seg vesentlig fra flertallet i pasientgruppen.
2. Manglende faglighet ut fra beslutningsgrunnlaget Nye metoder skal
vurdere nye medisiner og metoder og det er manglende innsyn i
bakgrunnsmaterialet/ beslutningsmaterialet.
3. Svekket klagerett
4. Sjeldne diagnose; minoritet oppimot majoritet blir ikke ivaretatt på en
god måte gjennom Nye metoder, manglende åpning for individuelle
unntak fra beslutninger gjort på gruppenivå er ikke ivaretatt. Dette er
meget uheldig med tanke på den medisinske utviklingen som blir mer
og mer persontilpasset medisin/ behandling. Det betyr en annen
tilnærming til innføring av nye metoder en dagens gruppebaserte
beslutningssystem ved at det må tas beslutninger knyttet til ulike
genetiske varianter.
5. Hvordan skal systemet evalueres, slik at det offentlige,
pasientorganisasjoner og fagmiljøer skal kunne komme med innspill/
forslag til endringer, som er relevante i forhold til medisinsk utvikling/
persontilpasset behandling, som f. eks tilbys i andre land
6. Alle pasientforeninger og fagmiljøer på høyt nivå er imot lovfestingen
av Nye metoder, hvordan bygge opp tillit til systemet Nye metoder.
Hvor skal nasjonale prinsipielt viktige diskusjoner tas om
prioriteringsutfordringer innen helse- og omsorgstjenesten ved
manglende transparens av beslutningen?
7. Hvordan vurderes kostnader – nytte?
8. Manglende brukerrepresentasjon/ brukermedvirkning fra
pasientforeninger/ fagmiljøer.
9. Utarbeide tydelige rutiner for reell brukermedvirkning, som gir en
merverdi for blant annet Folkehelseinstituttet (FHI), Bestillerforum og
Statens legemiddelverk (SLV) for å styrke brukerstemmen i Nye
metoder, som må gjøres mer transparent og tilpasset brukerstemmer
som har noe med den aktuelle medisin/ metode/ annet, å gjøre, skal
høres.
10. Brukerrepresentasjon fra fagmiljøer/ pasientforeninger/ pårørende /
andre, som er aktuelle for den aktuelle metodevurderinger må bli en
naturlig del av prosessen.
« Metodevurderinger er et viktig ledd i vurderingsprosessen og er en
del av grunnlaget for beslutninger ved innføring av nye metoder. I en
metodevurdering blir en metodes effekt, sikkerhet og
kostnadseffektivitet systematisk vurdert og presentert. I tillegg kan
andre forhold som organisasjonsmessige konsekvenser, juridiske og
etiske spørsmål bli belyst. Karianne Mollan Tvedt, spesialrådgiver i
Sekretariatet for Nye metoder»
Brystkreftforeningen støtter merknaden fra Senterpartiet ved Kjersti Toppe: Komiteens medlems medlem fra Senterpartiet mener at dagens beslutningsforum må avvikles, men vil støtte forslaget om en evaluering. Dagens modell fører til en maktkonsentrasjon til de regionale helseforetakene og gir de fire regionale helseforetakene altfor store fullmakter til å bestemme over viktige helseprioriteringer i samfunnet. Dette medlem er sterkt kritisk til at beslutningene i dag får skje innenfor helseforetaksmodellens rammer, i lukkede møter, uten åpenhet om beslutningsgrunnlaget og på en måte som ikke har tillit i befolkningen. Dette medlem mener at å lovfeste systemet for nye metoder nå, slik regjeringspartiene foreslår, og å evaluere systemet siden, ikke viser en reell vilje til å endre på dagens system.
Vennlig hilsen | Kind regards
Beate Christine Wang
Daglig leder | Brystkreftforeningen